Dagen i dag har vært nokså kontrastfylt: først tilbrakte vi et par meningsløse timer på stranda, og etterpå møtte vi den danske gruppen for å bli med på en omvisning med en NGO som jobber med afrikanske flyktninger som søker tilflukt i Israel.
"Omvisningen" foregikk i et område i Tel Aviv som ligger veldig nærme hovedbussterminalen, og som er det første flyktningene møter når de ankommer. Det er altså her de slår seg ned, skaper små forretninger eller bare driver rundt i påvente av oppholdstillatelse. Resultatet er et veldig mangfold av folk, språk og mat. En spennende del av Tel Aviv man kanskje ikke opplever som "vanlig" turist. Og ikke minst et spennende innblikk i en helt annen side av Israel enn den vi vil fokusere på i JFJ-programmet. Men alt henger jo sammen, og man kan stille spørsmål ved det moralske i at Israel tar imot et enormt antall flyktninger fra Afrikas Horn hvert år, mens palestinske flyktninger ikke får lov til å returnere til det landet de ble fordrevet fra, av Israel. Men som en av de friville sa: "Nothing with Israel is ever going to be black'n'white."
Ellers pratet vi om politikken Israel fører for å få flere jøder til å bosette seg i landet. Hvis man har en jødisk besteforelder, blir man automatisk regnet som jøde og vil ikke ha noe problem med oppholdstillatelse og statsborgerskap, ifølge den tilflyttede jødiske engelskmannen. "If it's good enough to send you to Auschwitz, it's good enough to let you stay in Israel."
Resten av dagen var vi nok en gang "vanlige" turister, som trasker nedover mot den gamle bydelen Jaffa. Vi spiste litt mat, og etter en småtraumatisk hendelse hvor Sandra fant en larve i salaten, dro vi med de to danske pigene Stine og Souzanne for å ta et bad i solnedgangen. Idyll! Ikke rart dette stedet regnes som paradis - både for turister og flyktninger...
Jaffa er den tidligere viktige havnebyen hvor araberne bodde, mens jødene som innvandret etablerte seg i den lille landsbyen ved siden av som de kalte Tel Aviv. Det er også åstedet for en ganske lei historie i 48-krigen, der israelske soldater brukte artilleri-kanoner mot byen og havnen i byen, der de arabiske flyktningene hadde samlet seg. Mange flyktninger forsøkte å rømme ut på havet, og forsvant der. Det er fortsatt uklart / uenighet om hvorvidt soldatene gjorde dette med vitende og vilje, eller om de siktet på militære stillinger. Uansett, Jaffa er en trist historie i historien om Israel og palestinerne, en historie som er glemt og ukjent for mange jøder. Forøvig er det en ganske nice restaurant rett på baksiden av borgen, ut mot havet, opp en kjempebratt trapp uten rekkverk ;)
SvarSlett